(plea of the countess)
mcrket siger sakte inn
finner veier i mitt sultne sinn
legger seg verdig til ro
i s r som aldri vil gro
i sitt mcrke sjelen hviler
er det bare tanken som tviler
er det ensomhetens veg g
om du vil la skjebnen r
elsk min lengsel
sck mitt tap
fjern hvert stengsel
befri mitt hat |