(plea of the countess)
mcrket siger sakte inn finner veier i mitt sultne sinn legger seg verdig til ro i s r som aldri vil gro
i sitt mcrke sjelen hviler er det bare tanken som tviler er det ensomhetens veg g om du vil la skjebnen r
elsk min lengsel sck mitt tap fjern hvert stengsel befri mitt hat |