helheim - nattravnens tokt lyrics

[music: vanargandr, lyric: vanargandr]

staende i en skog av skodde
kjenner en eim av kulde slaende
det ventes dod i kveld
doden over meg selv
her i morkvedens indre sal
piner jeg meg selv i hat
presser sverdet dypere inn
dypere og dypere til det fortarer mitt sinn

nattravnens tokt vil begynne
nar natten den vil hylle
svever over meg som et tegn
pa doden, morke og helheim
der hvor hundre menn ferdes
og deres sjel og blod herdes
nattravnens tokt vil komme
nar dagen er omme

hill min dod - i skogens favn
mine skrik lod - kom nattens ravn
vandrer na som morkets slave - glemt og fortapt

mitt kjott fryser til is mens min sjel vandrer
der man kan fole dodens bris og er blant hels morke slaver

skogen ligger der glemt
svart, dunkel og glemt
intet menneske her finnes
her hvor morke og kulde bindes
taken tetter skogen inne
sa ingen den vil finne
bare de som etter doden lengter
og ned til hel vil senkes

over skogen syd for midgard, over morkvedens indre sal
svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap

[english translation:]

[the raid of the nightraven]

standing in a misty forest
feeling a vapour of coldness
death is awaited this night
the death of myself
here in the hall of morkveden
i torture myself in hate
pushing the sword deeper into myself
deeper and deeper until it devours my mind

the raid of the nightraven will commence
when the night it shall praise
it floats above me as a sign
of death, darkness and helheim
there where a hundred men live
and their souls and blood harden
the raid of the nightraven will come
when the day has come to an end

hail my death - in the embracement of the forest
my screams sounded - come raven of the night
i am now wandering as a slave of darkness - forgotten
and lost

my flesh is freezing to ice, as my soul is wandering
there you can feel the breeze of death, and is amongst
the slaves of dark hel

there the forest lies hidden
black, obscure and forgotten
no man is found
where cold and darkness is bound
the forest is enshrouded by fog
so that no one can find it
only those that long for death
and to hel will descend

above the wood south of midgard
above morkvedens inner hall
a nightraven is flying
still with a lust for death